Bloggpost 3

OPPSTARTEN

Rokseth og Lillevangstu har tatt for seg leseverksted i et eget kapittel i ”Inn i teksten- ut i livet” hvor de skisserer en arbeidsgang som virker forlokkende. Spesielt den høytidelige oppstarten for å skape stemning (se s 82 i ”Inn i teksten- ut i livet”) appellerer til meg. Da elevene kom på skolen mandag morgen fikk de plukke seg ut ei kosepute hver, gruppene fikk finne seg en lesekrok som skulle være gruppas base og fine plakater fra lesesenteret om lesestrategiene lyste opp veggene i klasserommet. Bøkene sto oppstilt på tavlekanten og overfor hadde jeg skrevet :

VELKOMMEN TIL LESEPROSJEKT!

Oppstarten gikk som planlagt, elevene hadde mange tanker rundt hva de kunne forvente å lese om i ei skjønnlitterær bok. De visste forskjellen på faglitteratur og skjønnlitteratur. Skjønnlitteratur er fortellinger og faglitteratur er fakta, noe de skal lære av, ble konklusjon. Før høstferien hadde denne elevgruppa besøkt fylkesbiblioteket, og der fikk de høre om en av bøkene som de skulle lese i den ene gruppa. Dette ble god starthjelp for elevene til dette prosjektet. Elevene ga uttrykk for at slike leseløvebøker virka spennende. Altså hadde de fått en annen forventning til leseløvebøker enn det de hadde før bibliotekbesøket. ( Som før nevnt vegret de seg mot disse bøkene på grunn av for mye tekst.) Videre kunne jeg da modellere hvordan førlesefasen kunne foregå. Klasselærer og jeg samtalte om forsidebildet på ei bok, vi snakket om stemning, farger, uttrykk og motiv. Vi så også på vaskeseddel og leste denne høyt. Etter dette leste jeg utdrag fra bøkene der spenningen i bøkene toppet seg.                        

Før de fikk gå i gruppene og lese, tok jeg for meg samtaleskjemaet jeg hadde laget. Skjemaet ble forstørret og hengt opp på tavla. Klasselærer og jeg snakket oss gjennom skjemaet, og så fikk elevene gå til lesekrokene sine. Jeg trodde at nå var elevene godt forberedt til å gå løs på teksten i gruppene. Elevene skulle starte med arket, ble de fortalt, for så å arbeide seg nedover oppgavene.

IGANGSETTERNE….

Jeg har skrevet som mål at jeg skal lære elevene noen grep for å bearbeide og forstå teksten. Det er altså her igangsetterne til Lillevangstu kommer inn. Og i løpet av de to siste dagene har elevene kommet godt i gang med arbeidet og fått lest en god del av boka si, samt at de har tatt for seg innholdet ved hjelp av igangsetterne som jeg hadde skrevet på skjemaet. Lillevangstu sier at disse igangsetterne kan ta mange former ( Lillevangstu m.fl, 2007: 18), og jeg oppdaget fort at det ble nødvendig å gjøre noen forandringer for å hjelpe elevene på rett vei. Hun mener også at det mange ganger kan være lurt å ta med andre spørsmål for å utdype samtalen. Dette har jeg i utgangspunktet gjort i og med at jeg har inkludert noen av Lesesenterets forslag til hvordan elevene bør tenke når det leser bøker. Lesesenteret har altså laget plakater som sier hva som er lurt å gjøre før, underveis og etter lesingen. Plakatene skal henge på klasserommet under hele leseprosjektet.  (Disse plakatene har sikkert mange skoler fått tilsendt, slik vi gjorde for to år siden.) Slik skulle jeg altså sette i gang gode samtaler.

En samtale kan flyte fritt og bringe med seg mange gode momenter, men en litterær samtale bør ha en viss struktur der fokus blir satt på spesifikke ting, som innhold og språk. Olga Dysthe sier om dette at ”samtalen skal være autentisk, det vil si at den krever åpne svar. Partene bør være likeverdige og man spør fordi man ikke vet”. Målet med en slik samtale, sier Dysthe, er at elevene i en dialogisk diskurs må tenke og reflektere, ikke bare huske og reprodusere. (Dysthe, 1995) Det anbefales også å bruke noen få igangsettere i starten, og jobbe med disse i mange tekster.

Jeg oppdaget fort at jeg hadde tatt med for mange igangsettere på dette skjemaet fordi elevene trodde at målet var å gjøre seg ferdig så fort som mulig med samtalearket.( Er det ikke ofte slik når elevene får et oppgaveark?)  Jeg har selv påpekt dette med å modellere som viktig i arbeidet, men likevel viste samtalene elevene i mellom i oppstartfasen at jeg ikke har modellert godt nok hvordan de skulle jobbe med spørsmålene. Elevene ble samlet i hel gruppe igjen, og jeg rettet opp ”blunderen” ved å ta for meg (modellere arbeidsgangen) to av rubrikkene i lag med klasselærer enda mer grundig. Så fikk elevene vite at de også skulle gjøre likedan. I tillegg til dette gikk jeg rundt og støttet samtalene med utdypings- og oppklaringsspørsmål. Dette hadde jeg ikke planlagt å gjøre, med etter å ha lært en del om hvor viktig det er å veilede elevene underveis, ville jeg sikre at de mestret dette. Etterpå var jeg nøye med å hjelpe til under lesestoppene hvis de hadde behov for det og gruppene fungerte bedre og bedre på egenhånd ut over øktene.

FORBEDRINGER PÅKREVD….

Ettersom skjemaet var litt ufullstendig, utarbeidet jeg noen ”hjelpekort” før den andre økten. Disse kortene er rett og slett igansetterne som står på s 20 i Inn i teksten- ut i livet. Jeg skrev ned kun et punkt på hvert kort. Elevgruppene som trengte litt ekstra hjelp for å riktig komme inn i teksten fikk da trekke seg kort som de brukte i samtalen ved siden av samtalearket. Dette fungerte kjempefint, og elevene sa etter økt to at det var kjempeartig å lese i lag med flere. Mye artigere enn å lese hver for seg, for det var kjedelig, mente mange. En elev ville på tross av disse uttalelsene ikke anbefale sin bok til en av de andre gruppene, fordi hun skulle lese den mange ganger selv. Den ble med andre ord ikke ledig på en god stund. Dette lover godt for videre lesing av lettlestbøker, og i neste blogg skal jeg ta for meg hvordan gruppene fungerer i lag, og hvordan jeg har truffet med litteraturvalget til hver enkelt gruppe.||