Leseprosjekt i 3- 4 klasse.

Presentasjon av leseprosjektet.

KORT FORTALT

I dette leseprosjektet vil jeg la elever i 3-4 klasse dukke ned i lettlestbøkene til DAMM og Aschehoug. Prosjektet vil foregå i en periode på 10 timer fordelt på uke 43 og 44 og gjennomføringen skjer i samarbeid med kontaktlæreren for trinnet. Samtalen om bøkene blir viktig og dette skal foregå i små grupper. Elevene vil bli presentert en metode for denne samtalen som i korte trekk vil dreie seg om å strukturere samtalen slik at elevene må reflektere over både språk og innhold.

RAMMER

Som lærer ved en liten fådelt skole der mine timer er likt fordelt mellom 1-2 og 3-4 trinn, og fagområdet mitt er engelsk, natur- og miljø, musikk og RLE, sier det seg selv at de andre lærernes velvilje til dette prosjektet er avgjørende. Spesielt med tanke på at dette prosjektet er retta mot norskfaget og jeg må låne eller bytte fag en periode. Opplegget skal gjennomføres før neste samling, som er i uke 44, og dette presser arbeidet inn i en ramme som ikke gir god tid til forarbeid og planlegging. Målsettinga må da stå i forhold til tidsbruken.

MÅL for prosjektet:

-Øke elevenes interesse for å lese skjønnlitteratur.

-Lære elevene noen grep for å bearbeide og forstå teksten.

I samarbeid med resten av lærerne på trinnet har jeg da bestemt meg for å la elevene i 3-4 trinn bli bedre kjent med lettlestbøkene til DAMM, nærmere bestemt leseløvebøkene og Aschehoug sine lesehestbøker.

Cappelen Damm sin hjemmeside finnes her, og Aschehoug sine fine sider finnes her.

Aschehoug har også gitt deg anledning til å bla i bøkene på nettet:slik gjør du da...


                                                

3-4 klasse ved min skole har til sammen 7 elever, 4 jenter og 3 gutter og er sammenslått i nesten alle timene. Denne klassen har som ei målsetting å lese mye denne høsten og det står konkret i kunnskapsløftet for 4. trinn at elevene skal kunne: ”lese skjønnlitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse”. (udir.no) Når der gjelder å lese med flyt, sammenheng og forståelse må elevene nødvendigvis trene på dette gjennom mengdelesing, og vanskegraden i bøkene må være slik at lesingen ikke blir hindret av vanskelige ord som gjør at forståelsen bryter sammen. Det finnes mange metoder og måter å gjennomføre lesingen på, men jeg har tenkt å gå grundig inn i samtalen rundt litteraturen, den gode samtalen.

DEN GODE SAMTALEN..

”For å bygge opp forventninger og etablere fokus for en utvalgt tekst, kan læreren for eksempel ta med seg noen få gjenstander som har en sentral posisjon i teksten, og la elevenes fantasi gjøre resten.” I heftet ”Perlejakten” (s 19) finnes mange gode råd til den gode samtalen og det som blir spennende for meg er å greie å skape gode forventninger ved å selv forberede meg godt på teksten så jeg kan gi elevene noen smakebiter på en engasjert måte, og kanskje ta med rekvisita til inspirasjon.

Jeg kommer til å velge ut en bok for hver elev, tilpasset elevenes lesehastighet ut fra Carlsteintestene, og deres interesse. Disse bøkene har fargekoder som indikerer hvilke nivå de passer best til når det gjelder leseferdigheter. Denne fargekoden er ikke nok i seg selv til å si at akkurat denne boka passer til denne eleven. Vi lærere bør også kjenne elevene godt nok til å vite noe om interessene deres og ikke minst dette fenomenet med at venner har lyst til å lese samme bok og gjøre ting sammen. Dette har jeg tenkt å ta hensyn til i dette prosjektet ved å la elevene lese bøkene sammen i små grupper. Da kan de få samtale om boka, og diskutere seg fram til en dypere forståelse for innholdet… samtidig som at de får se på språklige virkemidler gjennom konkrete oppgaver knyttet til teksten. Det står i kunnskapsløfter for 4. trinn at elevene skal kunne” samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner….” (min utheving). Samtalen blir viktig i bearbeidelsen av boka, og skal samtalen bli god må den være strukturert. Tønnesen sier at ”En samtale uten verktøy, uten en måte å gå fram på, sporer lett av.” I boka ”Inn i teksten- ut i livet” gir forfatterne mange nøkler til leseglede (sitat hentet fra s 52 i boka) og i lesefasene har jeg tenkt å bruke det som står i kapittel 2 som en slags mal på bearbeidingen av boka. Det kommer mer om dette i neste blogg!!!

MOTIVASJON

Elevene har ikke brukt disse bøkene i leseprosjekt før og har tidligere gitt uttrykk for at bøkene er for vanskelige med for mye tekst. Utfordringen min blir da å motivere og vekke elevenes interesse for disse bøkene. Dette med å motivere har jeg tenkt å ta på alvor, og vil bruke tid på førlesefasen i hver enkelt gruppe. ”Førlesefasen handler om å skape forventninger”, står det i ”Lesing er…”. (S 47) Metoden i prosjektet blir altså en førlesefase der jeg snakker om skjønnlitteratur som sjanger, hva elevene kan forvente å lese og hvordan vi leser skjønnlitterære tekster. Videre, og kanskje viktigere, jeg vil gi elevene forsmak på bøkene ved å lese litt fra hver enkelt bok til hver gruppe hjulpet av før nevnte rekvisita. Jeg håper og tror at gjennom å lese bøkene sammen med medelever i små grupper også virker motiverende.

METODE

Lesefasene vil altså bli strukturert med forholdsvis faste rammer der skjema for samtalene må følges. Her har jeg valgt meg ut noen igangsettere fra Lillevangstu sine forslag i boka ”Inn i teksen- ut i livet”, kapittel 2. Disse blir utdypet i neste blogg. Da kommer nemlig mine metodevalg begrunnet i litteratur, og videre vil jeg fortelle hvordan oppstarten av prosjektet foregikk……