Bloggpost 2

Jeg vil i denne bloggen si litt om gruppesammensetningen og videre forklare arbeidsgangen i prosjektet. Med dette prøver jeg å nærme meg det konkrete arbeidet som vil foregå i klasserommet de følgende to ukene. Hovedfokuset blir denne gangen på førlesefasen og skjemaet for samtalen i første økt.

GRUPPENE

”Skal elevene lære av å samtale, må alle bringes i posisjon slik at de deltar i samtalene og venner seg til å uttrykke sine tanker om det de leser”. Lillevangstu mener at i ei gruppe på to er det vanskelig å melde seg ut i samtalen. Hun peker også på hvor viktig det er at elevene befinner seg omtrent på samme faglige nivå. (Lillevangstu m. fl, 2007:17) Derfor har jeg valgt å gruppere etter elevenes lesehastighet ut fra Carlsten, som før nevnt. Videre har jeg tatt hensyn til om elevene liker å jobbe i lag. Dette gir da to pargrupper og en treer-gruppe. I treergruppen blir nivået noe sprikende, men her har jeg tatt hensyn til hvordan jeg kjenner elevene fra før. Den ene eleven har litt leseproblemer, men er veldig flink muntlig, noe som gjør at hun passer best i lag med de litt flinke leserne i det å samtale om en tekst. En gruppe kommer til å lese en hvit lesehest-bok som passer 1-2 trinn. Disse ligger på ca 30 ord i minuttet i lesehastighet. ( To gutter). Treer-gruppa består at tre jenter der den lesesvake eleven har 30 ord i minuttet, men de andre to ca 80 ord i minuttet. Denne gruppa skal få bryne seg på en oransje lesehest-bok som passer til elever i 3-4 klasse. Ei gruppe består av en gutt med 120 ord i minuttet og ei jente med rundt 90 ord i minuttet. Denne gruppa er jeg mest spent på fordi gutten har erfaringsmessig litt samarbeidsproblemer med andre. Her blir det ekstra viktig at samtalen er knyttet til konkrete punkter og at lesepartner er positiv. Begge disse elevene er sterke elever med stort ordforråd og blir her satt til å lese ei svart leseløve-bok. Innholdet har ei handling som begge elevene kan kjenne seg igjen i, og det med å kunne identifisere seg med personene i ei bok har jeg prøvd å tenke på i utvalget av alle bøkene. (I tilfelle noen av bøkene slettes ikke passer gruppa har jeg lest meg opp på flere lignende bøker som kan fungere. )

ARBEIDSGANGEN

Arbeidsøktene vil bli gjennomført i dobbelttimer for å la elevene få tid til å komme inn i handlingen og samle fokus. Mange elever sier at det er nødvendig med sammenhengende tid, står det i Inn i teksten- ut i livet. (s 16) Jeg ser også at dette er viktig i denne gruppa for å unngå å måtte bryte av midt i prosessen. Her tenker jeg på prosessen som samtalen etter å ha lest fra boka.

FØRLESEFASEN

I førlesefasen kommer jeg til å forberede elevene ved å si litt om skjønnlitterære tekster og hva de kan forvente å lese i slike tekster. Dette skjer i hel gruppe. Jeg har nå selv lest alle bøkene gruppene skal lese og har grunnlag for å gi elevene smakebiter fra innholdet. For å modellere for elevene hvordan de kan jobbe underveis tar jeg utgangspunkt i ei bok som ingen av gruppene skal lese. Slik får jeg fortalt og modellert hvordan jeg tenker underveis i alle lesefasene med hensyn til hva de bør fokusere på. Jeg har tro på at det er viktig å modellere hvordan elevene skal jobbe med tekst i små grupper første gangen. Først bør arbeidsmåten modelleres, så trenes det i fellesskap, for så å la elevene jobbe i små grupper under veiledning og til slutt på egen hånd. Flere teoretikere støtter dette synet, blant andre Duke og Pearson i sin resiproke leseopplæringsmodell.  McLaughlin og Allen sier også dette i sin tretrinnsmodell der de peker på viktigheten av først å bevisstgjøre elevene på hva de kan forvente, så modellere strategien/ metoden og etterpå la elevene trene under veiledning. (Roe, 2008 kap. 5)

Min ”lesepartner” her er klasselæreren, denne modelleringen bør også foregå i ei gruppe. Etterpå  går elevene til sine lesekroker og begynner lesinga. Lesekrokene er laget med tanke på dette prosjektet; små skillevegger i form av hyller og skap, puter på gulvet for de som ønsker det, pultene stående gruppevis til skriftlig arbeid og plakater fra lesesenteret om lesestrategier på veggene. Jeg vil også henge opp hvordan arbeidsgangen skal foregå punktvis slik at de kan følge trinnene. Det samtaleskjemaet som jeg har laget ut ifra igangsetterne til Lillevangstu og Skardhamars ”holdepunkter for å sortere perspektivene og temaene i den litterære samtalen”. (Lillevangstu m.fl, 2007: 54)vil forhåpentligvis hjelpe elevene inn i teksten. Skardhamars holdepunkter tar med både identifikasjonsspørsmål, refleksjonsspørsmål og overføringsspørsmål. Arbeidsgangen vil konkret foregå slik at elevene leser noen sider, for så å snakke om innholdet ut fra samtaleskjema og så bli enige om lesemengde seg i mellom til neste samtale. Alle øktene starter med en kort repetisjon av elevenes tanker om innholdet gruppevis før lesingen tar til.

SAMTALESKJEMA          første økt.                  

Se på forsiden og fortell hverandre hva dere tror dette kan handle om.
Les vaskeseddelen bak på boka og se om det stemmer med det dere trodde.	Symbolene som viser at det skal skriver eller samtales er ikke samarbeidsvillige nok til å dukke opp der de skal i bloggen min. Derfor må dere se for dere slike symbok i rutene til høyre.
Les tre til fire sider og stopp. Hva skjer? Hvem er hovedpersonen i boka?
Hvordan ser han/ hun ut?
Hva tror dere skjer videre i boka? Skriv ned noen korte setninger om dette.
Bli enige om å lese tre til fire sider videre, og stopp. Skjedde det som dere trodde i boka?
Skriv noen ord: Jeg synes at…..
Dato og underskrift.	Lærer                           Elev.

Neste blogg kommer i løpet av uke 43 og da får dere svar på hvordan dette går.